Siste helg i Juli er der alltid en dobbelt Tolling jaktprøve i Ocklebo, Sverige, hvor mange deltar som det siste oppkjør innen den årlige Tollar Specialen. I år var første år hvor vi kunne reise hele veien til Ocklebo og Honey Bee ble meldt på både fredag og søndag.

Honey Bee og Odd hadde jo vært nå på en del prøver og foruten en uofficiel 1pr (i sin første TJP) hadde de fått noen nuller, 2 andre premier og 1 tredie premie. Så målet og det store håpet for vår Sveriges tur i år (inkl Tollar Specialen) var at Honey endelig skulle få en 1ste premie i begynner klasse.

Honey har hatt alle momentene inne, men på prøvene har de manglet det siste lille. Honey har også hatt en periode hvor hun begyndte å knalle (gå før hun får lov = null) og ikke levere anda helt inn til hånd (fra vann spesielt). Så nå var det jo spennende om vi hadde fått lukt bort dette også i en prøve situasjon?

Værutsikten for Ocklebo var ikke gode, vel dvs det var praktfull vær med + 28 grader – ideelt for alle på ferie, men ikke noe å ønske når man skal på jaktprøve. Så ut over det var ulideligt varmt så trakk Odd og Honey 3 sist startende dag 1 og helt sist dag 2. Jeg kan si at ender som har hengt ute i varmen en hel dag fra tidlig morgen til kl 16-17 på ettermiddagen ikke er lekre, fluene sværmer .. Honey har tidligere vist at tjasne ekle ender ikke er hennes favoritt. Så dette var virkelig en tøff prøve.

Det varme været, tunge terreng og fluer gjorde at det ble veldig mange nuller i begynner klassen. Søket felte de fleste… Og så var det plutselig Odd og Honey´s tur.

De hadde gått inn i «bobla» en stund tidligere og så kom de – dommer Marie Kinder sa til Odd at han ikke behøvde krype på magen («Odd style»), men dette er en del at Odd og Honey´s rituale så etter de huka seg ned et stykke la han se på magen og jegermæssig smøyg seg frem til nettet. Tollingen var bare nydelig og Honey hoppet rundt som en kanin, eksponerte seg flott og var leken. I ro pausene var der fullstendig ro og konsentrasjon. Vannmarkeringene gikk flott og Honet var rask ut og tilbake (hun svømmer meget raskt) første and kom i hand (YEAH og et lettet pust) andre falt i bakken rett foran Odd. Men det gikk bra.

Så var det søket og fy søren så nervøs man blir av å stå der å se på. Feltet hadde jo vært det som de fleste nullet på. Men jammen om ikke Honey fløy ut og forsvant ut av syne ned langs vannet, det eneste vi så var en hale i ny og næ. Hjerte mitt banket og jeg tenker «åh f…», men så kom Honey frem med ei and i munnen og løp stolt og raskt til Odd – og leverte nydelig i hand. Ut igjen og kjapt kom der en mere inn. Så sendte Odd hende i en anden retning, og Honey hun søker jo langt og vidt. Og ja så var hun en rask tur opp til publikum (matmor inkl). men løp raskt tilbake til Odd og jobbet videre når han ba hende om det. Og enda ei and kom inn i handa. Fluene fløy vist av når Odd fikk dem i hand, så de var absolutt ikke lekre.

Til sidst var det den siste markering – hvor vi alle holdt pusten – for det var jo flott så langt. Også den spikra lille Honey og da var prøven over.

Fy søren så flott det var og vi var spente på kritikken fra dommer. Heldigvis filmet jeg den for den var så god og allerede der viste vi at 1 pr var i boks! Nå var det bare å vente til kvelden og premie utdelingen.

Senere samme kveld var det premie utdeling og fy søren – Honey var eneste 1 pr den dag i begynder klassen av 16 påmeldte og ikke bare det hun fikk HP (Hederspremie), noe som ikke deles ut særlig ofte. Hun vandt klassen og ble dagens beste hund i BK! YEAH!

For en dag og for en opplevelse – de er bare supre samme de to <3

Lørdagen gikk med å kose oss, se på Elite klassen og være sammen med våre gode venner og Foxy´s oppdretter Doris og Thomas Hoffman, deres døtre og venner.

Søndag var det på an igjen, men da var Honey trøtt (og la ned vildtet 2 ganger) og Odd med skuldrene senket ville teste noen ting (som ikke virket) og til sist syntes Honey nok at hun hadde hentet nok enkelt vildt så hun gikk fra en (for å hente den senere), men det utløser automatisk en null. Ikke at det gjør noe, hun hadde jo vist hva hun kunne om fredagen og nå var det bare å pakke det siste og kjøre opp videre til Örnskoldvik og vår niese Tilla. Der skulle vi være til onsdagen.

Fy søren tenk at målet var nådd – 1 pr var i boks og Honey var kvalifisert til Åpen klasse.