Påsken 2019 hadde vi bestemt oss for at i år skulle vi delta på det Danske Tollerdays – et arrangement som går over flere dager og hvor der både er Tollerjaktprøver, sporprøver, lydighets stevene og utstilling. Vi var jo allerede i Danmark i og med vi hadde vært på kurs hos Trond og Aase helga før påske så vi hadde en lang ferie i Danmark og fikk mange dager sammen med Lis og Leif innen Tollerdays.

Til selve Tollerdays hadde vi leid et lite hus som vi skulle dele med Toto og Christian som har DuckCharmers Devious Lady Sansa. Foxy hadde dessverre ennå løpetid og fikk ikke startet på TJP.

Honey Bee startet i begynner klassen Skjærtorsdag og gjorde en ok jobb. Hun hadde hatt en periode med å knalle på vannmarkeringer og nå ville vi se om det vi hadde jobbet med hadde hjulpet. Knalling utløser jo et null – så det måtte stoppe. Og jammen om frøkna satt som en påle og ventet på kommando, bare for å slippe anda nå land og riste seg – og Odd måtte hente anda selv. Dette forsatte hun med gjennom prøven men viste eller mye god jobbing – noe som ble belønnet med en 2dre premie.

Fredagen var det så Sporprøver i veldig tørt og varmt vær. Honey skulle gå sitt første spor prøve et 400m 3 timer gammelt spor. Hun jobbet veldig bra nesten helt frem, men så fikk hun et tap, hun ble satt på sporet igjen og fikk en hederlig 3 pr.

Foxy kunne på tross av løpetid gå spor og Odd hadde ved feil meldt henne og meg på det SUD (Spor uten dommerledsagelse) noe vi aldri hadde prøvd før, ei heller viste vi hva det gikk ut på.

Kort fortalt – så er det er 1000m spor med klausko og 1dl blod. I sport ligger der 6 «pürchtegn» som hunden skal markere og jeg skal ta med. (treklosser med enten blod, skineller beinsplinter på). Sporet har ligget i 24 timer og man skal gå uten en dommer. Hund og fører får GPS på, blir anvist hvor «dyret ble skutt og ca retning det løp». Så får man 2 timer til å finne frem.

Tja hva skal man si? «Jo da ok la oss prøve det 😉” – og Foxy tok fort sporet og jeg måtte bare henge i lina. Rimelig fort fant vi 2 pürchtegn og jeg tenkte «ja hun vet hva hun gjør, stol på hunden for det er helt umulig å vite noe». Så videre rundt i skogen bar det, jeg prøvde å se etter tegn på «dyret» men der var jammen mye dyrespor, litt blod så jeg og et pürchtegn fant jeg mere, men det var dyrisk varmt og etter jeg så vi hadde forvillet oss tilbake til start tenkte jeg å bryte, Foxy’s øyne gikk i kryss og tunga hang.

Men min Foxy er en «maskin» som aldri gir opp, og hun ville videre da hun tok sporet på nytt. Jeg stoppet henne og ga henne vann og så bar det av sted – og jammen om hun klarte å komme helt frem denne gang. Vi har ute i en time og hun ga ALDRI opp. Min skjønne Foxy som bare klør på. Ikke viste jeg om hun ville markere på disse pürchtegn (det hadde vi jo ikke prøvd det før). Heller ikke hadde vi noensinne gått et klauvspor før og slett ikke et SUD spor. Hun og jeg ble historiske og ble første Norske ekvipasje som har bestått et SUD spor. Jeg kan si jeg var veldig stolt av henne <3