TOLLERSPECIALEN SÄLEN 2019

Hvert år avholdes TollarSpecialen i Sverige rundt den første helg i August. Det er for mange Tollereiere ÅRETS arrangement som man jobber og trener mot, om det er Agility, lydighet, spor, Working Test eller Tolling jakt prøver. Her møtes Toller eiere fra hele norden Tyskland, Schweitz, Holland, Belgien mm. Det sies det er verdens største samling av Tollere hvor der er konkurranser over 4 dager. 

Vi har ikke vært med så lenge og vi har ikke alltid kunnet være med, men det er et fantastisk arrangement hvor vi møter venner og bekjente (noen bare den ene gang i året). Stemningen er hyggelig, morsom og det er herlig å kunne nyte flotte sommerdager med andre som elsker denne rase og brenner for det å jobbe med sin hund – uansett hva det er. 

For vår del var TollerSpecialen i år del av vår ferie og Sverigetur hvor vi jo begynte så strålende med 1 pr og HP i Ocklebo. Etter noen dager med bare kos, ro, tur oppe i Örnsköldsvik, kjøre vi de 7 timer ned til Sälen og innkvarterte oss onsdag ettermiddag på Tandadalen Camping, hvor våre venner fra Norge, Danmark og Tyskland også holdt til. 

Jeg (June) hadde meldt meg som frivillig til å hjelpe i sekretariatet 3 dager og det var utrolig moro, lærerikt og kjekt å kunne være med og gi en hjelpende hånd til alle de som jobbet så hardt for at alle vi kunne få et fantastisk arrangement. Odd var funksjonær, som skytter, om fredagen sammen med våre venner Leif og Lis fra Danmark (de har helsøster til Foxy)

Torsdag var stille og rolig, vi fikk sett noen av vores venner på TJP, og det ble fort konstatert at selv om Junior Prøven ikke «så» vanskelig ut, så felte den mange. Utrolig mange hunder la ned vildt, kom ikke helt inn med det eller mislykkes på feltet. 

Dette fortsatte på fredagen og vi begynte å bli veldig nervøse. Honey Bee var jo påmeldt i Junior Klassen og alle som starter i Junior klassen er med om å kjempe om (og har vel et lite håp om gjøre det bra og være med i kampen om) JuniorTollarmester Titlen.

Vel hadde Honey gjort det bra i Ockelbo den ene dag, men dag to hadde hun jo nullet så – vi visste alt kunne skje. Jeg håpte bare at vi hadde ladet opp riktig til prøven, ved å ta det med ro, være sammen med hundene, og skjerme dem så mye som mulig. 

Innen Odd og Honey skulle inn i ilden, var det Foxy og jeg som skulle starte begynner klasse working test. Jeg hadde ikke noen forventninger i det hele tatt, og Foxy var vel mest påmeldt for at hun skulle få lov å gjøre noe mens vi var på tur, og ikke bare sitte i bilen. Jeg bor jo i det daglige i Olso, og har derfor ikke trent regelmessig med Foxy siden Mars. Videre så ble Foxy sterilisert i slutten av juni og det var først samme uka som Specialen at hun hadde lov å jobbe igjen. Så med minst mulig trening kastet vi oss ut i en WT. Jeg viste at uansett så ville Flopsen ha en fest, og mit mål var vel at hun skulle ha det gøy. 

Så etter 5 poster hvor Foxy hadde gjort en fantastisk jobb, jo der var små rusk i avleveringer og en markering som hun rotet med, var jeg strålende fornøyd at vi kom igjennom prøven uten å nulle på noen poster. Lykken (og overraskelsen) var da ennå større når vi fant ut av hun hadde fått 81 poeng av 100 mulige og var blitt nr 20 av 89 påmeldte! Så utrolig moro og som jeg elsker den hund <3

Lørdag opprant dagen hvor Honey og Odd skulle starte først i Juniorklassen – en klasse hvor der foreløpig kun var en 1 pr og noen 2dre. Mesteparten av de startende hadde brudt eller nullet. 

Det var overskyet og morgen tåke, lett til ingen bris – helt ok forhold. Odd og Honey smøg ned til nettet i kjent still – still, rolig, oppmerksom og det siste stykke på magen. Tollingen var nydelig med høye, lange og korte kast – Honey var leken og rask. I ro periodene lå hun musetille med far og ventet. 

Tollingen vel overstått, nå var det tid for vannmarkeringene – som egentlig var langt ute (kastet) kom fra en odde. Honey satt som limt og på kommando fór hun ut og kastet seg på vann, svømte rask ut og hentet anda og rett tilbake til Odd. Nå var det! Ville hun droppe den på vei opp (det var en bratt myr kant og vanskelig å komme opp) som så mange andre hadde gjort, eller ville hun komme helt inn til Odd? Fy søren så spennende, – men jammen om hun ikke kom helt inn, satte seg og leverte den helt perfekt. Neste markering var like nydelig. Spenningen steg og nå var det feltet! Den som så mange før henne hadde feilet på….

Hun ble sendt ut og fant rask en and og trippet kjapt tilbake til Odd, ut igjen – søke – finne – og rett tilbake med anda. Ut en gang til Honey gikk lang myr kanten og fant en mere. Så var det å sende hende en annen retning for å hente en fjerde gang. Hun løp langt ut, så ut til å få en fert  ut langs vannet, for så snu 180 grader og løpe i motsatt retning. Odd tenkte «faen nå gikk hun fra ei and»… Men så sa dommeren «så du det? Vinden (som kom fra vannet) slår tilbake fra skogen og ut mot vannet, der fikk hun den i nesa og hun bråsnudde! Ikke mange hunder som gjør det. Nydelig». Honey kom flyvende inn med and nummer fire og jeg pustet lettet ut, «jaaa tenkte jeg», men der tok vi feil, Honey måtte ut og hente en 5te and. Noe vi ikke hadde forventet, men lille Honey Bee skuffet ikke og kom jammen med en mere. 

Nå gjenstod der bare en markering og vi holdt alle pusten, for vi kunne jo se at dette var flott så langt. Skuddet faldt og fuglen fløy. Honey markte uten problemer og fløy ut for å hente den siste. Og plutselig var prøven over… WOW  – Dommeren bare smilte og Odd fikk verdens korteste kritikk «der satte du ribban for dagen». … Honey og Odd hadde levert varen og gjennomført en nydelig prøve. Og nå var det jo bare å vente til premie utdelingen samme kveld for å finne ut av hvordan dette hadde gått.

På kvelden samledes alle på Onslipgården – det tar tid å gå gjennom alle som hadde gått til pris (i agility, lydighet, WT, TJP og alle de andre priser man kunne få). Men etter lang vente tid kunne vi slippe jublen løs – Honey hadde vunnet klassen med 1pr og HP!! Kun to hunder hadde gått til en 1pr og 5 til en 2pr. Alle disse 7 skulle neste dag kjempe om Junior Mester titlen. Men wow vi var bare lykkelige – Honey var beste hund på Junior TJP og eneste hund som fikk HP på Specialen av alle de som startet på en Tolling Jaktprøve av alle klasser! Vår lille Honey!? Er det mulig! WOW. Uansett hvordan dagen i morgen ville gå så var vi i himmelen! 

Søndag er det uofficiel utstilling for alle og det er et flott arrangenment. I en stor Brukshundklasse ble Honey 2dre beste tipse og vi var super fornøyde – vinner av klassen Chrilika Scarecrow d´Halloween – Kråka – var en verdig vinner 🙂

Ut på dagen var det endelig tid for de hunde som hadde kvalifisert seg til å kjempe om titlen å bli eksteriøret bedømt. Arne Foss var dommer og hundene ble vist frem som om det var en helt normal utstilling. Han tok sin tid og vi fikk ingenting å vite. Resultatet blir gitt videre og det var nå tid til at de skulle regne ut hvem som hadde vunnet Junior Mester og Toller Mester Titlen (Eliten). Alt kunne skje – om dommeren ikke likte Honey ville en annen vinne, selv om Honey lå best an i forhold til Jaktprøven. Ventetiden var ikke til å holde ut…. Endelig var tiden kommet og de begynte å kalle opp navnene…. 6 plass, 5 plass, 4 plass… og Honey og den andre hund med 1pr, Saffran, hadde ikke blitt kalt opp ennå.  «OMG» tenkte jeg «hva skjer, shit…» 3 plassen og nå begynte jeg å tro det hadd gått veien, men man vet jo ikke…. Men da de kort etter ropte opp Saffran på andre plassen kunne vi slippe jublen løs, WOW hvilken bragd!! DuckCharmers Bewitching Honey Bee og Odd hadde vunnet Junior Mester Tittelen! 

Det største man kan vinne med en junior hund. (hvis man altså driver med TJP)!! Og så lille Honey? Vårt eget oppdrett?? Ikke bare hadde hun vunnet hun hadde vunnet med størt mulig margin. Hun hadde nemlig blitt plassert først i utstilling delen også. Ikke bare dyktig men også vakker!! Dommer Arne Foss var strålende fornøyd at hans valg for beste hund hadde vunnet overall! 🙂 

2 år og 2 måneder gammel er Honey Bee Junior TollerMester 2019! 

Og for å gjøre det hele så mye bedre. TollerMester tittelen gikk også til Norge – Tina Edvardsen med Lauvstuas Pinti Touchdown. Moro at Norge tok de gjeveste titlene og at Lauvstuave Every Toybee – Amy blev plassert nr 5 i kampen om Jr Titlen. Og Guro med Wilmer ble nr 4 i kampen om Tollermester.